I del to av vår miniserie om brysomme poeter, kommer vi til døden som del av det poetiske vesen, her representert av Edith Södergran, den unge døende.… Les mer Den brysomme poeten, del 2: Edith Södergran
Liv er død. Dette er ikke et eksempel på orwelliansk nytale, men en grunnleggende innsikt i tilværelsen – og et mysterium. Enten man spiser planter eller dyr, opprettholder vi våre liv gjennom andres død. Vi tar til oss livskraft andre har frembrakt. Hvis man beveger seg langt nok tilbake i næringskjeden kommer man til solen,… Les mer Bordvers for oss som skal bli spist
Erato presenterer tre poetes maudites, diktere gud fornektet. Først ut: Rimbaud!… Les mer Den brysomme poeten, del 1
Skalk lukene, finn frem portvinen, skru opp parafinlampen, og krøll deg sammen rundt Fagernes fjell.… Les mer Høstlig intermezzo
Hvordan utvikler man et poetisk billedspråk, og hvordan finner man ord til å skrive om hverdagslige situasjoner og gjenstander på en interessant måte? Som så mye annet er det et spørsmål om trening. Her vil jeg fortelle om en teknikk som kalles objektskriving, som er et verktøy for å få deg vekk fra grublinga og… Les mer Objektskriving — om å skrive konkret
Det er dramatisk når naturen dør. Det er et drag av melankoli i lufta når fugler flyr sin vei og planter visner og råtner.… Les mer Høstløvmelankoli
Her er det ikke den slimete, svarte forråtnelsen som mange frykter med døden, men ‘purple- stemmed wild raspberries’, grønne vinranker og kvitrende fugler. Det er livet og døden på ett og samme sted.… Les mer Frost i spøkelseshuset
Finn flasker og glass, du fortjener en rus!
Den jord du bebor er et spøkelseshus…!… Les mer I vanviddets vold
This is the way the world ends
This is the way the world ends
This is the way the world ends
Not with a bang but a whimper.… Les mer De skumle rimene
William Butler Yeats The Song of Wandering Aengus og Sylvia Plaths Metamorphosis forteller hver sin historie om forvandling, der ulike rytmiske virkemidler skaper to svært ulike uttrykk.… Les mer Ørreten og guden
