Forvandling

Varme stråler strømmer fra en fyrrig stjerne;
bærer i seg krefter hentet fra det fjerne;
tiner tele, vekker vesener til live;
stjerneild skal varsomt vinteren fordrive

Gudepust vil blåse liv i alt, omsider;
varme vinder bringer bud om nye tider;
åndedrett som sakte smelter snø og is
vekker våren med en søt forandringsbris

Is blir vann som renner ut i elveleier;
nærer røtter, bringer liv langs vannets veier;
frossent dekke blir til livgivende strøm;
vekker verden fra sin vinterdvaledrøm

Jorden våkner under tramp av gudeføtter;
biller graver ganger mellom planters røtter;
vekker dyr som kryper fram fra sine hi
vekk fra vinteren og det som er forbi

Våren, nytt liv som vokser fram, den store metamorfosen og livets mystiske syklus! Dette er ting mennesker har latt seg fascinere av og laget mytologi og poesi om så lenge språket har eksistert.

Rent teknisk er ikke dette diktet av de mest kompliserte. Det er i grunnen mer komplisert å forklare strukturen enn bare å lese diktet:

Diktet er skrevet på trokeisk heksameter, som følger rimmønsteret aabb. Det er ikke skrevet for å passe til noen etablert diktform, men strukturen er likevel ikke tatt ut av løse lufta: dette er en slags brukskunst, der formen er gitt av diktets funksjon. Diktet er skrevet til bruk i et hekserituale, i en sirkel der de fire elementene (ild, luft, jord og vann) er invitert inn. Hver strofe er viet til ett av disse elementene. Diktets formål ligger har også inspirert valget av den forholdsvis faste, messende rytmen og det tydelige rimmønsteret.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s