Gratulerer på den store, skumle dagen

I anledning 17 mai syntes vi i Erato at vi burde poste noe passende. Noe elatert som egner seg til å heve landets brystkasser i samlet stolthet. Rim og rytme er jo egnet til det, som Even tidligere har skrevet om. De taler til hjertet, til det store, dype og kan løfte ordene ut av hverdagen og uttrykke det som ligger bortenfor individet. For eksempel det store fellesskapet, enten det er i en guddom eller en nasjon.

Vi tror at mange vil kjenne et fellesskap i Jokke og Valentinerne sin tekst ‘Jeg er redd’ på en slik dag. En dag der uhyre mange raver rundt i gatene og ingenting er som man er vant med. Folk går seg bort, pølser blir svidd, og alle er så usannsynlig glade at du begynner å lure på om det er deg det er noe galt med som bare synes at dette er ufattelig slitsomt. Man leter i sitt hjerte etter den lodne, gode følelsen, og finner bare angst.

I ‘Jeg er redd’ finner vi forøvrig fine eksepler både på rim og brudd av rim. I dette tilfellet er nødrimene og brudd på rimmønsteret med på å understreke tilstanden av forvirring og fortapelse. Merk likevel at rytmen holder stand.

Vi synes også at linjene ‘Jeg er redd/ Hvor er det vi har tenkt oss hen’ er en fin kommentar til rikets tilstand.

JEG ER REDD
Jokke og Valentinerne

For en herlig dag
For et herlig vær
For en kjip fornemmelse av positivitet
For en koselig park
For et effektivt liv
Har du lagt merke til at mennesket går i stim

Jeg sitter her på min pidestall og glemmer at jorda er rund
Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund

For et herlig hjem
For en gøyal bror
Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor
For en lykkelig far
For en munter mor
For et festlig samliv i det hølet der vi bor

Dette er ting man ikke kødder med, dette er hellig grunn
Hvorfor skal jeg alltid rakke ned på ting som i bunn og grunn er sunt

Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem

For en artig fyr
For en morsom humor
Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor
For en herlig gjeng
For et lystig lag
For en herlig by og for en gjennomført jævlig dag

Hvorfor må jeg være så negativ, hvorfor må jeg være så kald
Livet er fullt av godbiter, jeg har vel bare ikke sett dem

Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, kjør meg hjem

Jeg er redd
Jeg begynner å bli engstelig
Hvor er mine venner, hvor er jeg nå

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s