Å, en gang til

En kjent og kjær og ganske gammel metode for å få linjene til å svinge og engasjere lytteren er å legge inn et omkved.

Et omkved er en strofe kommer mellom versene og danner et snupunkt, eller en rundkjøring om du vil.

Alternative metoder er å ha en gjentagende strofe inne i verset, disse kalles innstev eller mellomsleng.

Omkvedet er nesten det samme som refreng. De to metodene har også samme opprinnelse og betydning. Men mens et refreng har utviklet seg til å bli et helt vers for seg selv som repeteres i en sang, er omkvedet en enkelt strofe som gjentas i selve verset. Og der refrenget har blitt en ren musikalsk foretredelse, er omkvedet fremdeles brukt i både melodisk og episk (fortellende) diktning.

Brukt i musikk er også et refreng melodisk skilt av fra resten av versene, mens et omkved er en del av teksten som helhet, også i sang.

Tradisjonelt sett ville verset være sunget av en forsanger, mens omkvedet ville være sunget av, eller stemt i med, et publikum.

Kommende katastrofer

Man kan se et ekko av koret i den greske tragedien også her. For mens et omkved kan være et (tilsynelatende) enkelt falala, har det ofte et illevarslende preg og fungerer som et frempek til kommende katastrofer og store omveltninger. For eksempel i den norske folkevisa om Liti Kjersti som ikke gidder mer av gårdslivet og drar til skogs med bergkongen.

Liti Kjersti ho var seg so lite eit viv,
brun folen løyper lett,
ho kunde ‘kje råda sitt unge liv.
Med det regner og det blæs.
For langt nord i fjellom djupt under hellom der leikar det.

Liti Kjersti og Bergekongen (trad.)

Eller i Død mann i garnet, av Even Tømte, om hevnlystne zombie-sjømenn:

Du trodde han var forlatt og glemt
ute av syne, ute av sinn
at bevisene for din dåd var gjemt
men nå drar vi nota inn

Vi har en død mann i garnet i dag, en død mann i garnet,
vi har en død mann i garnet i dag
redde seg den som kan

Død mann i garnet, Even Tømte

I Død mann i garnet har vi også både omkved og refreng, en ikke uvanlig kombinsajon i sjøviser, eller i viser generelt. I danseballader vil man likevel gjerne nøye seg med et enkelt omkved, for folk må jo få tid til å danse, mens i pubviser og arbeidsviser vil man gjerne prøve å få folk så mye med som mulig.

Hvem vil vel skade den man elsker?

Vi runder av her med et moderne, lyrisk tilskudd til dikt med omkved. Den man elsker av Tale Egeberg Aasland er et melodisk dikt der omkvedet brukes både for å knytte versene sammen og der det drar lytteren lengre og lengre inn i en stadig tyngre betydning.

Den man elsker

//:Hvis jeg var en kniv, å du min kjære://
Så ville jeg aldri trådt deg nære
For hvem vil vel skade den man elsker

/:Hvis jeg var stormen over havet://
Så ville ditt skip gått trygt i havn
For hvem vil vel skade den man elsker

//:Jeg er blodet i dine årer://
Jeg er saltet i dine tårer
Men hvem vil vel skade den man elsker

//:Jeg er din skygge, alltid nære://
Jeg er den byrden du må bære
Men hvem vil vel skade den man elsker

Jeg er tiden som renner ifra deg
eg er vinden som alltid vil nå deg
Jeg er det siste åndedraget
Men hvem vil vel skade den man elsker

Tale Egeberg Aasland

En kommentar om “Å, en gang til

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s