Likevekt og ubalanse

Disse tre små menn som heter
Ditt og Datt og Dummepetter
sklir på sklien. Den er glatt!
En må dette. Er det Petter?
Eller er det Datt som detter?
Eller var det Ditt som datt?

André Bjerke, Tre små menn

Hva oppnår man ved å skrive rytmisk? En måte å se det på er at rytmen bidrar til å skape en følelse av enten likevekt eller ubalanse. Jeg vil forsøke å illustrere dette med en regle jeg har skrevet:

For fisker og fugler,
For planter og dyr
For alle med røtter
Og alle som flyr

For alle som kravler
og kryper på jorden
For alle som svømmer
i elven og fjorden

For alle som hugger
med tann og med klo
For alt som skal spire
og vokse og gro

For alle de store
For alle de små
For de som var før oss
og de som er nå

For nytt liv som vokser
av gammelt, og lever
ut livet til fulle,
og visner og dør,
og vender tilbake
til sirkelen,
som man jo gjør.

Even Tømte

Ting er ikke enten i likevekt eller i ubalanse, det er en glidende skala.

Her er noen ting som trekker i retning av likevekt:

  • Én setning per vers (med “vers” mener jeg linje)
  • Rimord med like mange stavelser
  • Likt antall vers per strofe (med “strofe” mener jeg et antall et antall sammenhengende vers/linjer)
  • Vers av lik lengde
  • Sterke rim
  • Rim som slutter på trykksterk stavelse

Her er noe som trekker i retning av ubalanse:

  • Setninger som blir brutt opp over flere vers
  • Rimord med ulikt antall stavelser
  • Ulikt antall vers per strofe
  • Vers av ulik lengde
  • Svake rim
  • Rim som slutter på trykksvak stavelse

Hvorfor skrive i ubalanse?

Min lille regle over begynner med ganske sterk likevekt. Hver strofe består av et likt antall vers (linjer). De har lik lengde, med sterke rim og med motsetningspar som balanserer mot hverandre (fisker og fugler / planter og dyr etc).

Strofe nummer to og tre har flere endinger med på trykksvake stavelser. De er ‘rammet inn’ strofe nummer én og fire, der alle linjene ender på trykksterke stavelser.

Alle disse elementene er med på å skape en sterk følelse av symmetri. Det som beskrives er alle de ulike skapningene som lever i et økosystem, og diktets rytme og form er med på å danne et inntrykk av et harmoni og balanse.

Reglen er skrevet på et overveiende anapestisk versemål (lett-lett-TUNG), med et lite jambisk fraspark (lett-TUNG) i begynnelsen av hver frase. Hver strofe får dermed dette rytmiske mønsteret:

‿– ‿‿– ‿‿– ‿‿–
‿– ‿‿– ‿‿– ‿‿–

(pa-PAM-pa-pa-PAM-pa-pa-PAM-pa-pa-PAM
for-FIS-ker-og-FUG-ler-for-PLAN-ter-og-DYR)

Men i den siste strofen skjer det noe: Det rytmiske mønsteret endrer seg.

Dette sammenfaller med og understreker et tematisk skifte i teksten. Tidligere har diktet ramset opp ulike ting som lever, nå forsøker teksten å si noe om dem. Samtidig er følelsen av balanse svakere i dette avsluttende diktet. I denne strofen bidrar et ulikt antall vers og et kort vers (“til sirkelen”) til å skape en følelse av en brå avslutning. Den første delen (“For nytt liv som vokser / av gammelt, og lever / ut livet til fulle / og visner og dør”) legger opp til en forventning om en siste halvdel med en tilsvarende rytme, som ikke blir innfridd.

Et balansert alternativ

Kunne strofen i stedet vært bygget ut for å få mer likevekt? Her har jeg lagt til noen ord, slik at det blir et likt antall vers. Det gir straks en sterkere følelse av balanse og stabilitet:

For nytt liv som vokser
av gammelt, og lever
ut livet til fulle,
og visner og dør,
og vender tilbake
til sirkelen, stadig
i nye bevegelser,
som man jo gjør.

Kanskje det hadde vært bedre? Dette skal jo være en beskrivelse av livets sirkel, et økosystem i harmoni? Ja, det kan hende. Grunnen til at jeg valgte den ubalanserte formen likevel, var at jeg ikke ville at diktet skulle bli for statisk. Økosystemer er jo ikke statiske, de er i stadig forandring.

Om jeg har fått det til riktig, vil den første delen av diktet skape en følelse av balanse og ting som henger sammen, mens brå slutten i siste strofe vil bidra til en følelse av et momentum som går videre etter diktets slutt. Bevegelsen i livets sirkel stopper aldri.

Hvilken løsning man foretrekker her vil kanskje si noe både om ens syn på estetikk og ens syn på naturen. Poenget er at man kan gjøre et bevisst valg om dette, og gjennom det bevisste valget skape to ganske ulike effekter.

Videre lesning

Pat Pattison, professor ved Berklee College of Music, er en som har skrevet og sagt mye klokt om likevekt og balanse i sangtekster, blant annet i boken Writing Better Lyrics. Mye av det som står her er basert på ting han har sagt. Pattison gir også et nettkurs i låtskriving (MOOC) som er tilgjengelig via Coursera, og har gode skrivetips tilgjengelig via sine nettsider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s