Om gleden ved å bli spist

Fall til jorden som et vissent løv som slipper taket;
gli i luften, ned mot bakken, ingen vei tilbake;
bli en del av skogens teppe, skap med dine seil
gjemmested for mus og bille, meitemark og snegl!

Kjenn at du fortæres langsomt av et utall munner
Kjærtegn som forvandler deg til jord, med tid og stunder
Føl en del av deg som vokser i en snutebille
Gjenfødt, fra et mektig tre, i kroppen til den lille

Grav deg gjennom jord og røtter, kjenn hvordan det smaker
Mold og løv og råttent vev og andre gode saker
Også du vil smake godt når tiden din er inne
Alt skal leve, alt skal dø, og ingenting forsvinne

Kjenn at du blir spist igjen og knuses mellom kjever;
merk at du vil dø i dag og derfor at du lever
Vit at du blir vil oppstå i et utall nye kropper;
at din ferd i livsspiralen aldri, aldri stopper

For en stakket stund blir du et menneske — som strever
til du må forlate livet, slik naturen krever
Ned i jorden senkes du for atter å fortæres;
Med ditt døde legeme skal allnaturen æres!

Slik vil livet gjenoppstå i stadig nye former:
fisk og fugl og epletrær og flaggermus og ormer
Kanskje ender du igjen som blader på et tre
før det går mot høst og du igjen vil falle.

Even Tømte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s