I all rimelighet

Alle sanne esteter
elsker mine tapeter!
De gir mening til livet
og er dekorative!

Donald Duck

Svin! Såpekoker! Sadist! Spyflue! Svindler!

Kaptein Haddock, Tintin i Tibet

Vi har tidligere skrevet om hvorfor man bør rime. I denne artikkelen har vi forsøkt å samle noen tips til hvordan det kan gjøres.

Rimmønster

Rimmønsteret til et dikt forteller oss hvilke linjer som rimer på hverandre. Rimet til Donald i sitatet over har for eksempel rimmønsteret aabb. Det forteller oss at de to første linjene rimer med hverandre, og at de to neste linjene også rimer med hverandre.

Det finnes hauger av ulike rimmønstre med ulik effekt. Man kan skape effekter ved å begynne seg av disse, og vet å bryte dem.

(En liten oppklaring, bare: Det vanlige mennesker kaller linjer, insisterer litteraturvitere på å kalle vers. Det kan være ganske forvirrende. I et anfall av folkelighet forsøker vi å holde oss til dagligtalen her: én tekstlinje kaller vi en linje, en samling linjer som hører sammen kaller vi et vers.)

Ulike typer rim

Man kan skrive en hel liten bok om forskjellige typer rim og måter å bruke dem på; her nøyer vi oss med noen små dryss for å få fantasien i gang.

Enderim er den vanligste formen for rim. Enstavelsesrim (pus-brus), tostavelsesrim (hjerte-smerte»), trestavelsesrim, (spøkelse-besøkelse) og så videre. Merk at forskjellen ligger i hvor mange stavelser som rimer på hverandre, ikke hvor mange stavelser ordet har.

Rimet trenger ikke komme sist i en linje.

Allitterasjon, også kjent som bokstavrim, kan være konsonantiske (ord som begynner på samme konsonantlyd, som folk og fe), eller vokaliske (at de begynner på forskjellig vokal, som odel og eie). Denne rimtypen er mye brukt i norrøn diktning. Selv synes jeg alliterasjon er utmerket for å mane fram et messende og mystisk preg, eller bare for å sette litt ekstra schwung på skjellsordene, som Kaptein Haddock gjør.

Assonans kalles også halvrim, fordi de bare nesten rimer. De kan være vokaliske eller konsonantiske. Et eksempel på vokalisk assonans er mor og sol og et eksempel på konsonantisk er last og blest.) Her er det altså lydlikhet det kommer an på.

Assonans er ikke det samme som nødrim, der man bruker et litt malplassert ord som utelukkende er valgt fordi det rimer. Det kan kanskje virke slurvete med assonans, men et argument for å bruke det er rett og slett at språket har et begrenset antall ord, mange av rimparene er overbrukt allerede, og assonans gir en større palett å velge fra. Ved bevisst å blande rimformer kan man skape en effekt der de linjene man vil skal skille seg ut spesielt har «harde» enderim, mens de andre har de litt vagere assonansrimene.

To bøker du trenger

Dette er uvurderlige verktøy for den som vil skrive på rim:

1. Norsk rimordbok av Jacob Dybwad er selveste svarteboka for norske ordhekser. Skal du trylle med språket, trenger du den. Det finnes ingen gode alternativer til denne boka på norsk.

I motsetning til en vanlig ordbok er ordene her organisert etter endelser, og etter hvordan de klinger, snarere enn hvordan de staves. Den er med andre ord laget akkurat for våre behov. Her finner jeg ofte rim jeg ikke hadde kommet på selv.

Det finnes også «rimordbøker» på nettet, som Ordhjelp.com og Rimord.com. Disse baserer seg på forsimplede algoritmer og er ikke til å stole på. Ofte foreslår de ord som slett ikke rimer på hverandre. Hvis du ikke har Dybwad for hånden kan de brukes som en nødløsning, men da med den kritiske sansen skrudd på.

2. En synonymordbok. Her finnes det flere å velge mellom. På nettet finnes Synonymordboka.no, som fungerer helt fint. Den kan ofte foreslå beslektede ord, ikke bare rene synonymer, men det er egentlig bare en fordel for oss.

Hvis det er vanskelig å få et ord til å rime, finnes det ofte et annet ord, som kan brukes i stedet. Ofte kan man ved å slå opp synonymer få ideer til ord med litt annerledes betydning som kan tilføre subtile nyanser til diktet.

Med disse verktøyene for hånden kan man begynne å skrive gode rim. Ofte begynner man kanskje bare å skrive og finner rimene etterhvert, men det går også an å være mer forberedt før man kaster seg ut i det.

En verktøykasse av ord

Her er en framgangsmåte man kan prøve for å få til gode rim.

1. Finn nøkkelord for hva diktet handler om.

La oss bruke denne hendelsen fra tegneserien Valhall som et eksempel, der den ulykkelig forelskede Heimdall vil skrive et kjærlighetsdikt. Han har noen ord; kjerte og hjerte, og en tanke om at han vil beskrive sin kjærlighet som en flammende ild, og at denne ilden skal herde hans hjerte og gjøre ham med motstandsdyktig mot livets strabaser.

Vi skriver ned våre nøkkelord, slik:

kjerte
hjerte
herde

Her går det an å finne inspirasjon fra f.eks. artikler og bøker. Et nettsøk på “kjerte” gir for eksempel denne spennende artikkelen, som trekker forbindelser til både kirker, religiøse seremonier, papyrus og Magna Carta. Her kan synonymordboka også brukes flittig.

Rimene er de ordene i diktet som kommer til å få den mest framtredende plassen og oppmerksomheten, så det er en fordel om disse ordene ikke er tilfeldig valgt, men er med på å bygge opp under diktets tema og motiv.

2. Finn rim til nøkkelordene.

Nå har du en samling ord på arket. Finn så mange ord som mulig som rimer på disse ordene. Rimordboka er et fantastisk hjelpemiddel til dette arbeidet.

Vi slår opp på ærte i rimordboka (husk, rimene er organisert etter hvordan de klinger, derfor æ) og finner:

erte, berte, Berte,offerte, fjerte, hjerte, kjerte, knerte, alerte, smerte, snerte, sverte, terte, ha vært det, være verdt det, beverte.

Noen av rimene kan vi avskrive med en gang: Berte eller fjerte, for eksempel, har ingenting i vårt dikt å gjøre. Det er ikke veldig mange rim ta ta av, og de mest åpenbare er for klisjeladde. Det er ikke uten grunn at akkurat dette rimet er beryktet. Men kanskje vi kan gjøre noe med beverte, eller ha vært det? Vi skriver dem ned, så får vi se.

Hva mer herde? Under ærde finner vi blant annet

herde, forferde, lærde, sverdet, geberde

Dette virker litt mer lovende.

Nå har du snart en hel liten ordsky.

3. Finn synonymer og flere rim.

Hvis du vil utvide repertoaret ytterligere, kan du finne synonymer til rimordene, og ord som rimer på synonymene igjen. Da vil du ende opp med en stor verktøykasse å jobbe med.

Slår vi opp på kjerte, for eksempel, får vi seks synonymer:

belysning, dag, lys, bluss, kyndel, prås

Noen av dem strekker kanskje betydningen av ordet ‘synonym’ litt langt, men la gå. Likevel gir dette oss et godt utgangspunkt for betydelig å utvide vårt repertoar av rim.

Mengden ord bør ikke være for stor. Hvis du ender opp med en stor masse av ord, kan man miste oversikt og fokus, og da er man i grunnen like langt. Du vil med litt trening få en følelse av hva som er passende mengde (det avhenger også av typen dikt du skal skrive).

4. Begynn å dikte

Klar, ferdig, gå!

Unngå denne fallgruven

Nå har du et godt grunnlag for å begynne å skrive. Først en advarsel: når man skriver på vers har mange en tendens til å stokke om på ordenes rekkefølge i en setning for å få rimet til å passe. Kanskje man også har en antakelse om at diktet vil høres mer «poetisk» ut om det er skrevet med uvant setningsbygning.

Vårt klare råd er: Ikke gjør det! Dikt skal kunne leses høyt, og språket bør ha en naturlig flyt. Hvis ordene står i rar rekkefølge for å få rimet til å passe, er det kanskje verdt å tenke på om det finnes en annen måte å gjøre det på.

Hvis du sitter fast

Noen ganger finnes det rett og slett ikke noe rim. Da kan du fundere over dette:

Må det være et rim der? Selv om man skriver dikt med et rimmønster, trenger ikke alle versene (linjene) i et dikt å rime på noe.

Finnes det et synonym som kan brukes?

Kan man omgå problemet ved å bruke et poetisk bilde? Ofte kan man si ting uten å si dem direkte. Dikt er fulle av kjenninger, metaforer og similer, som kan være med på å gi diktet dybde. Vær imidlertid forsiktig med «nødmetaforer» – dette er ikke en quick fix for å få et rimmønster til å gå opp, men en alternativ innfallsvinkel som må brukes med omhu. Hvis du bruker et poetisk bilde, skal du mene noe med det.

Må setningen skrives helt om? Hvis man mangler ett ord, og ikke finner dette ordet, er det kanskje bedre å si det man vil si på en annen måte. Det er stort sett alltid bedre enn å begynne å stokke om på ordene i setningen for å få den til å passe.

Ikke glem rytmen

Et godt rim kan løfte et dikt, men rytme er viktigere. Vi har skrevet om rytme i Erato tidligere, og om hvordan man kan skape poetiske effekter med likevekt og ubalanse, og kommer til å gjøre igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s