Dylan i Vika

Erato skrev nylig om Vandringsmannens nattvise av Goethe, og kalte det verdens kanskje mest oversatte dikt til norsk. En annen dikter opptil flere har forsøkt å fremstille i norsk språkdrakt, er Bob Dylan. Dylan-gjendiktninger har vært gjenstand for flere konkurranser og har vært utført av blant andre Håvard Rem, Tom Roger Aadland og Jan Erik Vold…

…men vi skal ikke bry oss om noen av dem, vi skal ta for oss Lasse Tømte. Han er dikter, oversetter og musiker, og har gjendiktet en rekke av Dylans låter. Han har også gjendiktet blant andre Kinks, Otis Redding og Wolf Biermann.

– Hva er det med Bob Dylans tekster som gjør at så mange ser ut til å finne stadig lag av mening i dem?

– Der andre låtskrivere først og fremst skriver låter med tekst til, skriver Dylan tekst med låter til. Han er poet, først og fremst, og selv om tekst og melodi utgjør en helhet, er musikken likevel underordnet. Både tekstmessig og musikalsk stjeler han som en ravn fra hele den amerikanske musikkarven. Samtidig fornyer han seg hele tida, og utvider stadig grensene for hva det er mulig å skrive låter om, rent tematisk.

– Hva er det vanskeligste med å gjendikte denne typen tekster?

– Jeg vil at låtene skal fungere som selvstendige viser på norsk, uten å lene seg for mye – eller for lite – på originalene. Utfordringen blir da å finne norske referanser. Rim og rytme må være presise, låtene må være sangbare. Den største utfordringen er å finne norske paralleller til «tongue-in-cheek»-formuleringer, som gjerne er låtenes «punchline». For eksempel linja «Don’t think twice, it’s all right», «Baby blue» eller «Simple twist of fate». Det ligger også en utfordring i det å frigjøre seg passe mye fra originalteksten. Eksempel: Linja «Don’t think twice, it’s all right» ble omsider – etter mye strev – til «Nå er du fri. Det er forbi.» Jeg syns det funker.

– Det finnes ganske mange gjendiktninger av Dylan. Hvordan forholder du deg til «konkurrentene»? Har du tenkt på dem når du har valgt ut hvilke låter du ville gjendikte?

– Både ja og nei. Det begynte med at jeg kjøpte boka «Damer i regn», Jan Erik Volds Dylan-gjendiktninger. Da viste det seg ganske raskt at gjendiktningene ikke var sangbare. Til tross for at enkelte linjer var geniale, var det knapt en eneste låt som kunne synges til gitarakkompagnement. Her var det haltende rim og aparte vendinger, og jeg tenkte jeg skulle kunne greie å gjøre noe som var mer brukbart. Underveis støtte jeg på gjendiktningene til Håvard Rem. De var heller ikke spesielt gode, det var for mye «kul attitude» i dem. Men når det gjelder utvalget av låter, har jeg ikke tenkt så mye på hva andre folk har gjort. Det er de tidlige låtene hans som har størst appell til meg, og det er stort sett dem jeg har valgt fra.

– Hva er viktigst, trofast gjengivelse eller å gå i dialog med teksten i dikterens ånd?

– Ingen av delene. Jeg er litt allergisk mot for høytflyvende intensjoner. Poenget for meg har vært å gjøre låtene til mine egne, få fram de tingene i låta som taler til meg, kanskje også legge vekt på aspekter i tekstene som andre later til å ha gått glipp av. Trofast gjengivelse er og blir et blindspor. Det er også der de fleste andre som har gjendikta Dylan bommer, og som gjør at de ikke greier å frigjøre seg fra de amerikanske kulturelle referansene. Tekstene, og historiene i dem, må gjenfortelles med egne ord og vendinger, man må bruke egne, norske språkbilder og ikke binde seg til masta.

– Kan du bli overrasket av hvor en gjendiktning til slutt ender opp?

– Det er en stor glede når ting klaffer. Hvis de ikke klaffer, blir teksten gjemt på et utilgjengelig sted på harddisken.

Erato presenterer her noen utvalgte gjendiktninger. Lasse har ikke bare gjendiktet, men har også satt musikk til mange av gjendiktningene sammen med Ruseløkka Hjælpekorps.

Fra gamle dager

Rødt var morgengryet. Vi skulle sette spor
Hjertene de sto i brann og huet var fylt av ord
Vi ses på barrikadene, det sa jeg, stolt som få
Å, jeg var så mye eldre da, jeg er blitt yngre nå

Dårlig skjulte fordommer sprang fram som kamp mot hat
En drøm om liv i svart og rødt med knyttneven parat 
Jeg blåste til kamp og mytteri mot det system jeg så
Jeg var så mye eldre da, jeg er blitt yngre nå

Anarkistisk ungdomspreik kan ikke dras i tvil
Når vi forkynte frihet som vår sanne stil
”Frihet”, ja, jeg skreik det med en stemme hes og rå 
for jeg var så mye eldre da, jeg er blitt yngre nå

Brennende ruiner markerte veien fram
Kulturhistoriens merkesteiner ble velta uten skam 
Av likbleike profeter som ingen kan forstå 
Jeg var så mye eldre da, jeg er blitt yngre nå

I lånte fjær marsjerte jeg mot dem som gikk i takt
Og blanda de avmektige med dem som hadde makt
Ondt og godt definerte jeg som enkelt å forstå
Men jeg var så mye eldre da, jeg er blitt yngre nå

My Back Pages – fra Another Side Of Bob Dylan (1964)

Nå er allting over, lille du

Festen har tatt slutt, og du må stikke av
Ta med deg alt pikkpakket og dra herfra
Verten står og vifter med pistol 
Gråter mot en gyllen aftensol
Ingen ting er lenger til å tru
For nå er allting over, lille du

Kasino er for folk som trur dem har en tjangs
Bruk det du har lært da du gikk gatelangs
Før dagene de risla ut i sand 
Før blomstene de visna i di hand
Snart er tida inne til å snu 
For nå er allting over, lille du

Sjøsjuke matroser de tar trikken hjem
Sørger for at ingen følger etter dem
Kjæresten din er trøtt og har fått nok
Raver ut av døra som i sjokk
Framtida er bare overtru
For nå er allting over, lille du

La likene i lasta gå sin egen vei
Det er bare dine tanker som forfølger deg
Fylliken som banker på din dør
Går i klærne som du brukte før
Tenn en fyrstikk, gå og brenn ei bru 
For nå er allting over, lille du

It’s All Over Now Baby Blue – fra Bringing it all back home (1965)

For all del, Ann-Mari

Nå står jeg her i lyset fra ditt vindu
Med drømmene du etterlot meg i
Nei, jeg ha’kke kommi for å spille Ludo
og har heller ikke kommi for å fri
Men hvor er du i natt, Ann-Mari

Jeg savna deg mens jeg var sjuk og ensom
Jeg savna deg i feberfantasi
Jeg savna deg i regn og hagl og snøstorm
Og nynnet på din bitre melodi
Men hvor er du i natt, Ann-Mari

Hvem som helst kan bli sånn som meg, det har jeg skjønt nå
Men ingen andre er sånn som deg, det skal jeg banne på 

Seks rasehester som du skulle gi meg
Fant veien til en limfabrikk på Ski
Men som lovløs kvinne må du være ærlig
Det har du sagt at du var enig i
Men hvor er du i natt, Ann-Mari

Jeg aner ikke hvorfor, men det er no’n folk som veit skjebnen min
Den handler om hva som skjer når jeg ikke slipper inn

Jeg har fått feber midt imellom øra
Lamma av min egen fantasi 
og nå står jeg her og river av meg fjøra
Mens merkelige typer glir forbi
Men hvor er du i natt, Ann-Mari

Jeg er blitt medlem i en ny forening
De forsmådde brødres kompani
For du bryr deg ikke mer om min formening
Og ellers hva jeg kunne ha å si
Men hvor er du i natt, Ann-Mari

Absolutely, Sweet Marie – fra Blonde on Blonde (1966)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s