Emily Dickinson, It sifts from Leaden Sieves

Hva er vel som en hvit jul, tiddelibom? Og det er ikke bare for å oppfylle fantasien om den perfekte, Viktorianske, borgerlige julen at man drømmer om en hvit jul. Nei, snøen har også den behagelige egenskap at den jevner ut, skjuler og glatter over.

Å glemme gamle arr og agg og å legge et lokk over hverdagens små ujevnheter på livets vei er en viktig del av julefeiringen. Og snøen, lik døden, er den store utjevneren. Et landskap dekket av snø er på alle måter et hvilende landskap, og man trenger alle hvile av og til. Med ønske om en fredelig jul, her er Emily Dickinson med;

It sifts from Leaden Sieves

It sifts from Leaden Sieves –
It powders all the Wood.
It fills with Alabaster Wool
The Wrinkles of the Road –

It makes an even Face
Of Mountain, and of Plain –
Unbroken Forehead from the East
Unto the East again –

It reaches to the Fence –
It wraps it Rail by Rail
Till it is lost in Fleeces –
It deals Celestial Vail

To Stump, and Stack – and Stem –
A Summer’s empty Room –
Acres of Joints, where Harvests were,
Recordless, but for them –

It Ruffles Wrists of Posts
As Ankles of a Queen –
Then stills it’s Artisans – like Ghosts –
Denying they have been –

Emily Dickinson