15. desember

Advent av Astrid Krog Halse.

I dag er det sannelig allerede tredje søndag i advent, dere.

Når man nevner adventsvers og tenning av lys er det ofte Eli Rygg og Terje Strømdal sin låt ‘Tenn lys’ som kommer en i hu, men etter vår mening har Astrid Krog Hasle et meget sterkere, og dog så tilforlaterlig, vers om adventstiden, kalt ganske enkelt ‘Advent’.

Her er det ikke de voldsomme geberder av krig og fred og håp og guder som er i fokus, men gran og bar og furu og lys og mørke som finnes, uten å måtte representere noe som helst annet enn seg selv. Dagene i ‘Advent’ går sakte men sikkert fra mørkere til lysere tider, uten å måtte forhaste seg eller slå på stortromma, men likevel med en uungåelig storhet. Og vi finner også frem noen ekstra godsaker om gjester skulle komme inom, fra fjern eller nær, sagn eller slekt.

Advent

Fire kvite ljøs ti kransa,
kom så ska oss tend´ det føst !
Firi jul er skome dåggå.
Kringom kransen vert det ljøst.

Bar og lyng oss fann i skoga,
fletta ringen grøn og fin.
Oppi friske grøne baret
ett tå ljøsom står og skin.

Klokka tikka sent på vegga,
riksar rart kvar gong ho sle.
Kom ihau dokk, kom i hau dokk,
snart så stunda´ jula te.

Adventskransen, gammelklokka
minner om at dåggån går
og at onnor tid ska´ kåmma,
onnor tid åt verd´n vår.

Goillrånd ligg det atta fjella,
der oss veit at sola rinn
når dei nye ljøse dåggån
over vinterneten vinn.

Fire kvite ljøs ti kransa,
kom så ska oss tend´ det sest!
Det lyt vårrå fint i stuggun
når det kjem så høg en gjest.

Astrid Krog Halse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s