22. desember

Hymne til Josef av Inger Hagerup.

22. desember må Maria og Josef ha vandret en stund allerede, dersom det var slik at de kom fram til Betlehem på julaften. Og det er nettopp Josef Inger Hagerup dveler ved i dette diktet, selv om vi ikke blir så veldig mye klokere på ham likevel. Men vi blir minnet på at han er der, og passer på.

Det er noen interessante kontraster i ordvalgene til dikteren her, om hva som er sikkert. og hva som ikke er det.Fortellerstemmen er autoral, ikke allvitende, den referer til «den gamle legende», stiller spørsmål og svarer dem med «kanhende».

Samtidig kommer hun med noen temmelig kategoriske utsagn om Josef, som «aldri mælte et ord» og «bare var trofast og god», men først ette at hun har undergravd autoriteten til sin egen fortellerstemme ved å slå fast at hun egentlig ikke vet. Slik oppstår det plass mellom linjene i diktet.

Hymne til Josef

Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.

Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.

Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?

Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.

Inger Hagerup

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s