Vintersøvn, eller: Hvorfor latskap skal redde verden

Erato presenterer i dag Vintersøvn av Tone Wasbak Melbye.

Julen er over for denne gang og overalt i folkemenneskeverdenen er det allerede forventet at man skal køle på for full maskin som om det var midt på sommeren. Samtidig etes mer og mer av planeten opp av menneskers utrettelige virke.

For å liksom bøte på dette, flommer livsstilsmagasiner og aviser over med artikler om ti tips du kan gjøre og så videre. Men kanskje det aller beste man kan gjøre er å la være å gjøre så forferdelig mye. Overalt i naturen ellers sakkes aktiviteten ned når det er kaldt og mørkt. Planter rister av seg løv, dyr går i dvale, eller kanskje i en lettere vintersøvn. Og mens man ligger og dormer, kan man knytte seg opp til store og merkelige ting, som magi og drømmer og la verden være for det meste i fred. 

Skarpsnutede Erato-lesere vil kanskje merke seg at diktet har en driv og et rytmikk som står i kontrast til diktets tilsynelatende fredsommelige innhold. Det er meget trykktungt på stavelseslabben og er bygd opp med en mengde spondeer (ord med trykklike stavelser, skaper følelse av hurtighet i et dikt) og synkende peoner (tre korte og en lang stavelse, brukes for å hamre inn et poeng og er dessuten en blomst som er sterkt symbolsk knyttet til vinter). Det kan nemlig også være et meget tungt og viktig arbeid å drømme, om man går inn for det, selv om det er en annen type aktivitet enn den overjordiske.

For hva som egentlig skjer når alt det vesle under bakken, alle de sovende og underjordiske en dag titter frem, sier diktet ingenting om.

Vintersøvn

Uten dyrene i dvale drømmes våren ikke fram
der de ligger nedi jorden under frossen vinterham
dannes sakte vårens spirer i av et florlett stjernespinn
skapes lag på lag av lyst til liv i smådyrs drømmesinn

Jorden puster, om du lytter kan du høre ganske spedt
bakom motorduren lydene av dempet åndedrett
i små hulrom nedi bakken under kjerr og snødekt kratt
jobber drømmerne iherdig gjennom frossen vinternatt

Stjerner glitrer, månen lyser, sender stråler, viser vei
til en vår et sted der ute bakom vinterdekket hei
for en drømmer kan i månelyset endelig se klart
det som i det skarpe solskinn nok kan virke skjevt og rart

Vi er mange, vi som drømmer, mange som du aldri ser
vi som sakte bærer våren frem så morgengryet skjer
og en dag med duft av lyngdekt eng når frosten er forbi
skal vi alle sammen våkne
og tre frem fra våre hi

Tone Wasbak Melbye

En kommentar om “Vintersøvn, eller: Hvorfor latskap skal redde verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s