Vi lever i en tilspisset tid, der troppene fylkes til kamp og strid. Det er en tid for å kvesse pennen og for alvor vise verden hvor skapet David kjøpte ølet fra skal stå.  Det kan minne om fordums ridderes søken etter den hellige gral, jakten på argumentet og den gode artikkelen som kan gå viralt og på alkymisk vis oppløse virkeligheten og solidifisere den igjen som en edlere substans. Og gjerne bygge karrieren til skribenten i samme slengen.

En slik gralsøken beskrives i diktet, eller visen, Med kvesset penn og dødsforakt, som ble forfattet på vei hjem fra Klassekampens sommerfest for noen år siden. Tidens tann har gjort at den kan virke noe datert. I dag burde det selvfølgelig også vært med en referanse til Resett.

Det gjelder å være om seg hvis man skal unngå å bli spist i skribentjungelen. Dette blir understreket av det jambiske versemålet, som bygger opp under vår skribent som en dynamisk og fremoverlent type. Diktet er ikke skrevet etter noe bestemt meter, men formen på verset er løselig inspirert av melodien til jazzstandarden The Preacher (1956), komponert av Horace Silver.

Med kvesset penn og dødsforakt

Jeg tok en mastergrad på Blindern
I anvendt retorikk
og slo meg fram i diskusjoner
Med min debatteknikk
Jeg leser mye i aviser, skulle
gjerne vært litt kjent
Tror jeg satser på en framtid
som kommentarskribent

I Klassekampen
I Klassekampen
smir vi harde argument mot silkerampen
I Klassekampen
Med kvesset penn og dødsforakt
Skal vi riste litt i folka som har makt

Men det blir kjedelig i lengden
I venstresidas favn
Mitt intellekt vil kaste loss
og stevne fra min trygge havn
Med fulle seil på oseanet
på søken etter land
Vende hjem med nye tanker
fra kulturens ytre rand

I Morgenbladet
I Morgenbladet
Kan jeg bli en intellektuell nomade
I Morgenbladet
Med kvesset penn og dødsforakt
I et blad som aldri kan bli for abstrakt

Men det ble tomt i lommeboka
Med unger, bil og hus
Det er på tide å heve blikket
Fra ungdomstidas rus
Nå har jeg relevant erfaring
En CV med substans
Er rede for det neste trinnet
I min karrieres dans 

I Aftenposten
I Aftenposten
Må jeg ikke lenger knipe inn på kosten
I Aftenposten
Med kvesset penn og dødsforakt
Kan jeg gi Dag Solstads siste bok en slakt

Nå savner jeg den gamle gløden
Og hjertene som blør
Vil ha igjen engasjementet
Som banket i meg før
Så jeg gikk bort til redaktøren
og sa takk for denne gang
For jeg vil vie mine krefter
Til et sant engasjement

For i Civita
Ja, i Civita
Er kontrarevolusjonen kjøpt på krita
Ja, i Civita
Med kvesset penn og dødsforakt
Minner om at siste siste ord er ikke sagt

Even Tømte