Å dikte med mening

I dag har vi ikke bare ett, men potensielt en hel konfekteske av dikt og andre godsaker til våre lesere.

Redaktør Tone har nylig gjort sin internasjonale debutt på trykk med to dikt i tidsskriftet Night Forest Journal, et tidsskrift for naturinteresserte rebeller (vi gratulerer).

Vi vil i dag gjengi det korteste av disse diktene, De Naturae (fra naturen) samt noen betraktninger omkring det å dikte på andre språk.

Det er også en lenke til hele tidsskriftet, for dem som vil ha noe å hygge seg med i helgen (her snakker vi jo i stor grad om den nye vinen, og fjorårets beujolais nouveau har ennu ikke mistet sin friskhet, så vi gir dette som vårt vintips til lesingen).

En verden av mening

Vi har før pratet om vanskene ved gjendiktning ved flere anledninger, og hvordan hver oversettelse av et dikt krever at man setter seg inn i, ikke bare hva et ord oversettes med i ordboken, men hva slags betydning det har for en med dette språket som morsmål. Å kjenne til alle de små nyansene, konnotasjonene og referansene som et ord eller en frase bærer med seg forutsetter en innsikt som er vanskelig å få for en utenfra, siden slike ting oftest videreføres ubevisst og som del i en større kulturell sammenheng.

Å da sette i gang med å dikte på andre språk enn det man er omgitt av, vil si at man må aktivt ta en stilling til ikke bare hva ordene betyr for deg, men også hvordan de vil klinge for leseren. 

Eksplisitt og implisitt mening

‘De Naturae’ er skrevet som en brev fra naturen selv og tar for seg en rekke mulige ubehageligheter ved menneskers valgte bosted. Åpenbart er den implisitte meningen at kanskje folk skal finne seg et annet sted å bygge husene sine av og til, men mye av det implisitte ligger også i ordvalget, for eksempel ved bruken av ‘abundantly’. 

I tidligere tider har man gjerne referert til markens grøde og slike ting som ‘naturens gaver’, sammen med ord som ‘abundant’, ‘bounty’, ‘bountiful’, og andre begrep knyttet til overflod.

Nå er det derimot lite tvil om at denne antatte overfloden er i ferd med å bli brukt opp, og ordet settes inn i en helt annen sammenheng for å understreke dette. Dermed kan vi også snakke om en implisitt ordbruk, og ikke bare implisitt mening i betydning skjult budskap (som vi alle har blitt lurt til å tro at et dikt skal ha fra våre skoledager).

Altfor mye mening

Dagens dikt er jo også et dikt med en helt åpenbar agenda, noe som øker vanskelighetsgraden.

Når man dikter om et tema, særlig et som opptar en personlig, er det tre vanlige fallgruver man må se opp for.

Den ene er at man gjerne synes at det man vil si er så viktig at man vil si alt sammen, og overlesser diktet med mening. Man klarer ikke ta et skritt tilbake og la diktet puste.

Det andre er at det er lett for å la budskap gå foran poesi, og velge ord og fraser som uttrykker dikterens overbevisning mer enn de egentlig passer til rim og rytme. Dette har vi kommet inom i vår artikkel om T. S Eliot. Et dikt må både ha musikalitet og mening.

Det tredje er at man går hen og kveles i sin egen rettmessige harme. Man kan bli så oppslukt av hva man vil si at man går helt i stå og ikke får frem et eneste ord. Og om man gjør, ender man ofte med overlessede, opphakkede og platte fraser. Dette kommer vi tilbake til senere i vårens program, når vi vil snakke om protestdiktning i andre sammenhenger.

Gir det mening med litt humor?

En kanskje noe lettvint måte å styre unna disse fallgruvene på er å velge en humoristisk tilnærming til diktet. Dette kan man gjøre i både ordvalg og i stil. Dagens dikt har det vi kan kalle parodisk-heroisk vers, med 10-11 stavelses-linjer, der den svulmende rytmen undergraves av trykklette stavelser og trykksvake rim. Resultatet blir i seg selv latterlig på grunn av forventningsbruddet, uten at leseren nødvendigvis oppfatter hvorfor. 

Noe av den samme effekten kan man få ved å bevisst velge rim som er litt for opplagte (hjerte/smerte-debatten)

Det andre diktet som er på trykk i tidsskriftet, for dem som er nysgjerrige, er forresten en helt annen tekopp. Det er en okkult, dekonstruert ode om Ragnarok fra et Jotun-perspektiv.

Men nå;

De Naturae (from nature)

I thought that we made this abundantly clear
your new promised land doesn’t want you here
If the ground is covered with nettles that stings
it’s because it was made for the things that have wings
For the fur and the claw and the shimmering scale
the long curving tooth and the short stubby tail
If the sun is too sharp and the insects all bite
it’s a place for the things that will come out at night
If the rain is too cold and the wind blows right through
it was meant for the ones with skin tougher than you
If you need to make houses of concrete and steel
come here fiddlemonkey, I’ll make you a deal
Human, go back to your garden and rest
leave the bear to her den and the bird to his nest
And if overcrowding should bring you distress
then limit your numbers, make yourself less
And should your creator with this not agree 
The tell the old bugger to piss off from me

Tone Wasbak Melbye

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s