Hokus, pokus, filiokus

Hoc enim est corpus meum!
Hokus, pokus, filiokus!
Expecto Patronum!
Døyr fe, døyr frendar!

Dikt og magiske besvergelser har hengt tett sammen siden tidenes morgen. Det er kanskje ikke så rart. Ved å gi ordene struktur og språklig klang gjør man også ordene mektige.

Det er derfor ingen husker hva som står i en stortingsmelding et øyeblikk etter at man har lagt den fra seg, mens et god formulert dikt kan sitte i en hele livet.

Magiske ord

Derfor har også diktere vært både æret og fryktet, og blitt tilskrevet magiske egenskaper. Dikterens ord kan forandre virkeligheten.

Keltiske skalder, for eksempel, var magikere som nærmest kunne udødeliggjøre noen med ros, eller rive ned ryktet deres. En satiriker kunne ikke bare drite ut noen, men gi dem sår og utslett, eller endog ta livet av dem. Nidvisen har vært et fryktet våpen helt fram til i dag.

I løpet av høsten kommer vi i Erato til å ta for oss sammenhengen mellom poesi og magi i en liten artikkelserie. Vi skal fortelle om for eksempel den walisiske diktformen englyn, som brukes i ulike inkantasjoner, og vende tilbake til gode, gamle Voluspå. Vi skal også se litt nærmere på et av våre aller mest kjente trylleformularer, hokus pokus filiokus, og hvordan disse magiske ordene bidro til splittelsen mellom øst- og vestkirken i 1054.

Verden på vippepunktet

Akkurat som velformede ord og besvergelser kan bygge opp (poesi er gresk for å skape), kan de også rive ned. Å rive ned eller løse opp er også det Tone Wasbak Melbye skriver om i dette diktet — eller denne besvergelsen, om man vil.

22. september, høstjevndøgn, er natt og dag like lange. Det er et av de to tippepunktene i året. Diktet uttrykker en intensjon om å tippe balansen mellom natur (det fødte) og kultur (det skapte) mer i naturens favør.

Tryll til høstjevndøgn

La malstrømmen virvle og rokken gå
la livshjulet videre spinne
La tråd gripe tråd, la oss dansen trå
og lenker og stengseler svinne

Nå slipper vi taket som mennesker har
vi slipper løs alt som er bundet
i form og i formål og ønsker som var
når døde tids drømmer er svunnet

For elver skal flomme og kratt vokse vilt
og vinden få frie veier
og hele naturen fra nå få det gildt
i natten når livshjulet dreier

Tone Wasbak Melbye

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s