Elementært, min kjære Watson

«Automagisk», sier enkelte som aldri har prøvd å trylle selv. Virkelig magi krever derimot både blod, svette og tårer. Det er rett og slett et slit og et strev, men heldigvis finnes det verktøy som kan gjøre jobben enklere. En drivende rytme og fengende rim er noen av dem.

Man har den nymotens ideen om kunst for kunstens egen del, altså uten noen åpenbar nytteverdi ut over sjelens vederkvegelse, og så har man det som kalles brukskunst, som er anvendbar til et eller annet konkret formål. Her presenterer vi et eksempel på det siste, som en del av vår serie om magi og poesi.

Denne lille besvergelsen er skrevet for å knytte an til himmelretningene, og til elementene som korresponderer med dem i størstedelen av den vestlige mysterietradisjonen: luft, ild, vann og jord.

Mot øst, mot luft, mot soloppgang
Mot ungdom, liv og skapertrang
Der hauken glir på sterke vinder
Øst, der liv og dag opprinner

Mot sør, der hjorten løper lett
Med ild i hjertet, kronekledt
Ild som fornyer og fortærer
Brenner, brøler og begjærer

Mot vest, i vann der laksen svømmer
Tankespinn og dype drømmer
Solnedgang og aftenrød
varsler om at liv blir død

Mot nord, der bjørn og grevling bor
Mot natt og elementet jord
I mørket formes alt på ny
Så død blir liv ved morgengry

Even Tømte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s