En poetisk piff

Av og til er det vanskeligere enn ellers å holde den lyriske koken. Etter noen uker med dypdykk i grumsete tryllevann vil vi i ukens erato dele en lyrisk oppmuntring til alle som lurer på om de kaster bort verdifull tid med å dikte, eller tilsvarende kunsteriske aktiviteter som nokså sjelden gir økonomisk eller sosial kapitalmessig uttelling. 

Det sies at den som sover, synder ikke, men man kan også si at den som dikter ikke går rundt og lager signalbygg, eller aksjeporteføljer, eller overvåkningsapper. For hvor meget bedre er det vel ikke å gruble over hva som egentlig rimer på pølse enn å gruble over hvordan man kan tvære enda mer penger ut av omgivelsene.

Et dårlig dikt kan alltids løses opp igjen til intet uten større skade enn en lett gremmelse for poeten (og muligens noen uheldige venner og kjente). Skadene av å sprenge i stykker fjell, bygge isbrehotell, drenere myr eller skyte alle ville dyr, er derimoit meget vanskeligere å rette opp.

Så til alle villfarne månesyke der ute, her er et stort hurra for dere. Oss leve! Og arbeidere i alle land, slutt med det!

En formaning til tidsånden

Hvis folk rimte mer
og forbrukte litt mindre
kunne det neppe skade.
Et land fullt av rimsmeder,
regler og diktverk —
slik kan vi vel ikke ha det?

Vel, tenk nå på dette:
igjennom historien
har det vært mange riker
som helt uten olje og vekststrategier
som vår tids apostler prediker
har blomstret og levd
kanskje strevd
men for vårt argument
er det viktige dette:
at diktningens kunst
har gitt gunst
meget mer enn
petroleumens dunst
og med rette.

Even Tømte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s